Under andre verdenskrig (1940-1945) trengte motstandsbevegelsen våpen og annet utstyr. Det fikk de blant annet ved at fly fra England slapp containere i fallskjermer over myrer i marka nattestid. De mest kjente slippmyrer i Østre Bærum var Fugleleikmyra øst for Burudvann, Sætermyra ved Haslumseter, Hellerudmyra og Krysbymyra (Krydsbymyra) vest for Setervann. Se detaljkart.
På denne siden er Krysbymyra spesielt grundig omtalt. Det står mer om slippene og slippmyrene lengre ned. Der står det også mer om motstandsbevegelsen i Lommedalsområdet.

Tekst fra øvre del av informasjonsskiltet ved Krysbymyra/Krydsbymyra (noe redigert):
Krydsbymyra ble høsten 1944 etablert som slipp-plass for forsyninger fra allierte fly til hjemmestyrkene. Den hadde kodenavnene "Hans" (betegnelse brukt av Milorg) og "Pommel 10" (betegnelse brukt av Royal Air Force, RAF).
Plassen ble betjent av Lommedalstroppen i Milorg-gruppe 13313. Ved midnatt
22. februar 1945 ble det her mottatt 19 fallskjermer med to og et halvt tonn våpen og ammunisjon. Ut fra sammenligninger av rapportene fra flygerne og slippgjengen, og ut fra tidspunktene og andre opplysninger, synes det klart at det var F/O MURRAY som førte flyet, selv om F/O HOSKYEN5 rapporterer at hans fly slapp på "Pommel 10". På oppfordring hadde Løvenskiolds skogsjef lånt ut hytta ved Setervann og satt i gang skogsdrift i området uten å stille spørsmål. Plassen ble ryddet og sporene lettere å skjule. Slippområdet var markert med tre lys på rekke i slippretningen (mot nord). En signalist blinke kjenningsbokstaven P. Lysene ble tent når man ut fra motorduren og silhuetten antok det var allierte fly.
Til forskjell fra de fleste andre slipp-plasser var mannskapene ikke forlagt ved "Hans" i slipperioden (en uke før og en uke etter fullmåne). Lommedalstroppen hadde hjemmevakt og møtte frem når deres særmelding kom på radio fra London. Sikring var etablert ved blinksamband fra vakt ved Bærums Verk. I tillegg var et lag bevæpnet, og slippgjengen brukte hvite forsvinningsdrakter.

Kl. 1800 22 februar 1945 kommer særmeldingen "Artilleristen lager spekepølse" over radio.
Kl. 19.30 tar F/O MURRAY av fra Great Dunmow, nord for London, med et firemotors Short Sterling med seks manns besetning. Samme kveld er seksti fly på vei mot slipp-plasser i Norge. Femten av disse har Marka som mål. MURRAY rapporterer at han finner "good reseption" og slipper lasten kl. 22.50 GMT. Han lander igjen kl. 03.40. De 100−200 kilo tunge containerne lander ved myra og i skråningen i åsen mot Setervann. Ved hjelp av to skikjelker bringes de fram til tømmerveien her ved skiltet og deretter med hest og slede ned til veien ovenfor Aurevann. Der gjemmes de midlertidig i snøbrøytene.

På grunn av misforståelser om tidspunkter og problemer i forbindelse med flytting av slipplassen fra Hellerudmyra, var det flere fly som ikke fant "Hans". Disse flyene slapp lasten andre steder i Marka, eller de returnerte med lasten.

 Milorg hadde ca. 20 ordinære slipp-plasser i Marka. Vinteren 1944/1945 tok disse imot ca. 30. slipp. Av i alt 1200 allierte slippoperasjoner i Norge, ble ca. 700 rapportert som fullført. De øvrige ble avbrutt pga. været, feilnavigasjon, tekniske problemer eller manglende mottakelse. Til sammen 30 fly gikk tapt, og nærmere 200 allierte flygere omkom.

Generelt om Slipp og slippmyrene
Det var særlig fra høsten 1944 slippene kom i gang. Slippene ble varslet med meldinger som ble lest opp på radio. For Hellerud/Krysbymyra var kodemeldingen først "Myse på lakrisen" som senere (1945) ble endret til "Artilleristen lager spekepølse".
På Krysbymyra ble det 22. februar 1945 mottatt 19 containere med til sammen 2,5 tonn våpen og ammunisjon. Se tekst på plakat ved Krysbymyra ovenfor.

Konteinerne kunne veie 100−200 kg. Fallskjermene var 10 meter i diameter.

Når det var slipp, holdt Bærums Verk-troppen vakt og skulle varsle om tyske razziaer. De kunne sende melding ved hjelp av blinkesignaler helt fra en post i Jegerbakken (Grindabakken) ved Bærums Verk og til slippmyra vest for Setervann.

Av og til gikk ikke slippene helt som beregnet. Ved et slipp mellom Vidvangshøgda og Setervann ble mange av fallskjermene med konteinere hengende i tretoppene. Neste morgen var det blitt søndag, og folk strømmet ut i skogen for å plukke tyttebær. Det gjorde de fordi dette var første dag de tyske myndighetene hadde gitt tillatelse til bærplukking. Det ble en hektisk jobb for Milorgtroppen da de skulle få ned skjermer og containere før de ble oppdaget.
Det var også et feilslipp over Vensås i februar 1945. Her traff tre konteinere takene på gården. Det måtte ryddes opp, og våpnene fra containerne ble kjørt bort i dagslys. En farlig situasjon, men de rakk å gjemme våpnene under snøen ved Jordbærhaugen.

Familien på Kampen var sterkt engasjert i motstandsarbeidet under siste krig og skjulte ofte ettersøkte folk, blant annet norske og russiske flyktninger. Under pløying fant Martin Kampen en gang to containere i åkeren. Innholdet ble levert til motstandsfolk, containerne ble senket i Setervann, og fallskjermene ble farget og sydd om til kjoler til barna.

Kilder:
Myhre, Jan Eivind (1982). Asker og Bærums historie. Bærum 1840–1980. Universitetsforlaget

Milorg 13313 (1948) Chr. Dybwad Bokhandel AS

Christensen. Trygve. (1999). Bærumsmarka. Gyldendal Norsk Forlag

Tekst på plakaten ved broen over Vesleelva syd for Aurevann

Tekst på plakat ved Krysbymyra

Mer om motstandsbevegelsen i Lommedalen og på Bærums Verk under andre verdenskrig
Milorg var en militær motstandsbevegelse i Norge som skulle drive etterretning, gjennomføre sabotasjeaksjoner og forberede og støtte en eventuell invasjon av allierte styrker.
Milorggruppe 13313 hadde Lommedalen og omegn som sitt område, og den besto av tre tropper. Det var to tropper i Lommedalen som var utdannet til å ta imot slipp. Disse var Tropp 1 som besto av folk fra Lommedalen, og tropp 2 som besto av Oslo-folk. Tropp 3 var Bærums Verk-troppen som var en sikrings og hjelpetropp. Ingen av troppene kom i kamp under krigen.

Ved slutten av krigen besto Milorg 13313 av 23 lotter og 141 mann.

Kaare Andersen startet det første Milorg-laget i Lommedalen i 1940. Det ble drevet organisert fysisk trening og krigsmanøvre. Det ble opprette samband, og de tok imot slipp. I 1943 startet våpentreningen.

For å få beder samband fikk de tyskerne med på at det måtte legges telefonlinje innover i Lommedalen for å kunne varsle Bærums Verk om skogbranner. Dermed fikk Jordbærhaugen og en hytte ved Trehjøringen telefonkontakt.

Inger Andersen fikk i oppdrag å danne en lottetropp i Lommedalen i 1944. Hun hadde mange venninner hun kunne kontakte, og det ble i første omgang dannet et lag på 9 kvinner med Inger som sjef. De gjorde en stor innsats med å skaffe sanitetsmateriell, og de fikk tak i kamuflasjedrakter til gutta.

I tillegg til Milorg var også folk fra "Pellegruppa" og Kompani Linge aktive i Lommedalsområdet.

En hytte på Bessliåsen mellom Rognlivann og Vensåsseter var skjulested for Max Manus etter at han, sterkt skadet, klarte å rømme fra Ullevål sykehus.

Kilder:
Christensen. Trygve. (1999). Bærumsmarka. Gyldendal Norsk Forlag. Myhre, Jan Eivind (1982)

Asker og Bærums historie. Bærum 1840–1980. Universitetsforlaget

Milorg 13313 (1948) Chr. Dybwad Bokhandel AS

Odd Joachim Olsen. Beboer og kjentmann i Lommedalen

Christensen, Jan (redaktør). (1996). Idrettsglede gjennom 100 år. Bærums Verk idrettsforening